"Da vi satt på Robben Island kunne vi bare fortsette samtalen dagen etterpå", mimret han om de ti årene han satt på den beryktede fangeøya utenfor Cape Town. Etter noen timer rundt bordet ymtet vi frempå at vi måtte gå.
Sibusiso Ndbele fortalte om hvordan de hvite satte hvite prester til å be for dem. Hver dag ba de hvite afrikanderprestene over dem. De ba nedverdigende, nedsettende.
Sibusiso Ndbele, som da var Premier i KwaZulu-Natal, til høyre i bildet. Nå er han minister i ANC-regjeringen i Pretoria. |
"Vi måtte lukke ørene for de hvite prestene sin bønn. Vi måtte passe oss slik at vi ikke svarte med samme mynt," sa han. "Hvis vi hatet slik de hatet, ville vi redusere vår egen moral og menneskelighet. Vi måtte ikke synke ned på deres nivå. Hvis vi tok i bruk de hvite apartheidforkjempernes metoder, ble vi som dem. Like ille som dem. Det ville vi ikke."
De svarte ANC-fangene var også kristne, og arrangerte sine egne bønnemøter.
De siste dagene har vi vært fyllt av sjokk, sorg og sinne etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot ungdomsleiren på Utøya.
Jeg er ufattelig glad for Jens Stoltenbergs klare ord om at vi må møte terror med mer demokrati, mer åpenhet. Våre Sør-Afrikanske venner har lært oss at man nå lengst med fred. Vold avler vold, og hat avler hat.
Men jeg vet også at jeg i fremtiden kommer til å være langt mindre tolerant overfor rasistiske uttalelser. Dvs. Jeg forsvarer folks rett til å mene hva de vil, men samtidig må vi vite at noen vil kunne handle bokstavelig som resultat av enkelt-uttalelser.