Bistand uten gode resultater er formålsløs sløsing av
penger, og resultatfokuset i Norad de siste årene har vært nyttig for oss i Det
Norske Misjonsselskap (NMS). Det har skjerpet oss og våre partnere, og gjort
oss mer målbevisst og mer bevisste på hvilke resultater vi faktisk oppnår.
Samtidig er det en del utfordringer med et for sterkt kortsiktig
resultatfokus på bistand. Prosjekter er
tidsavgrensede, mens varig endring tar lang tid, og kan kun måles etter flere
år. Misjonsorganisasjonene med Digni i spissen, har flere ganger etterlyst en
generasjonsevaluering for å undersøke dette nærmere. Jeg tror en slik
evaluering vil gi nyttig læring til hvordan utvikling skjer.
Lokale behov. LandsbysjefBoureima Dicko i Mali forklarte meg insisterende at arbeidet vi (NMS) gjorde i
hans område virkelig hadde gode og langsiktige resultater, før han begynte å
snakke om en brønn utenfor landsbyen. Noen hadde kommet og gravd brønnen. Den
var ikke i bruk fordi den lå på feil sted. Det var ingen som hadde bedt om
brønnen, mente Dicko. Da vårt prosjekt gravde brønn, spurte vi dem om deres
behov først. Nå hadde de masse barn i landsbyen, fortalte han. Før var det
nesten ingen barn som vokste opp i landsbyen. Begge organisasjonene reiste hjem
og rapporterte at brønnene var gravd, og begge brønnene inneholdt sannsynligvis
rent vann. Problemet var, og dette ville donorene i Europa sannsynligvis aldri
ville få vite, at bare den ene brønnen ble brukt og vedlikeholdt.
Bistandsprosjekter varer vanligvis i 1-5 år, og noen ganger
opp til 15 år. Ofte har planleggingen vart i flere år før prosjektet starter.
Vi ser ofte at de prosjektene som har hatt den grundigste forarbeidet før
oppstart, også er de mest vellykkede. Mye handler om motivasjon på grasrotnivå.
Tror folk på prosjektet? Tror de på initiativtakerne? Ønsker de å bruke dem
eller oss til å få til utvikling i sitt nærmiljø? Behovet for et grundig
forarbeid gjør at vi trenger forutsigbare rammevilkår for støtte til
utviklingstiltak.
Etablering av spare- og lånegrupper, landsbykomiteer eller
bondeorganisasjoner tar tid. Første fase er opplæring og valg av medlemmer. Så
utarbeidelse av regler, oppstart av aktivitet og registrering. Tilslutt en
varig drift. På landsbygda i Afrika er analfabetisme et stort problem, noe som
medfører at vi ofte støtter alfabetiseringstiltak parallelt.
Resultatet av aktiviteten er at befolkningen får en praktisk
erfaring av demokrati, og lærer hvordan de kan påvirke beslutninger i sitt eget
samfunn. Det er viktig.
Men hvis kortsiktig resultatjakt er det viktigste, er det
ikke da fristende å ta snarveier? Det tar tid å snakke med landsbyen og vente
på at de blir enige om hvor brønnen skal ligge. Det tar tid å etablere
landsbykomiteer som skal sikre at beslutninger som tas om utvikling i landsbyen
er demokratiske. Og det tar tid å etablere en brønnkomité som skal sørge for
vedlikehold.
Fristende snarveier.
Hvis kortsiktige resultater er det som premieres høyest, er det ikke da
fristende å støtte enkelttiltak som brønngraving, vaksinasjoner og
skolebygging. Det er i seg selv ingenting galt med noe av dette, men hvis ikke de
grunnleggende strukturene fungerer, og folk vet hvordan benytte seg av dem, er
de lite verdt.
Anekdoter. Mens
noen synes å overvurdere resultatet av egen innsats, er det andre som
underrapporterer. Alle prosjekter har planer og rapporterer aktiviteter i
forhold til dem. Men vi ønsker også en analyse av resultatet av aktivitetene,
det vi kaller impact på engelsk. Gir brønnene bedre overlevelse for barn?
Fungerer skolene, og lærer barna det de skal? Reduseres nysmitten av hiv?
Innen vitenskapen går diskusjonen høyt om måling av
resultater. De prosjektansatte vet at selv om de oppnår mye, er det lett å
trekke frem anekdotiske historier, og gjøre dem til evige sannheter. Noen
ganger er anekdoter bare det, anekdoter. Andre ganger er historiene del av et
mønster. Barna overlever faktisk i større grad enn før, slik Boureima Dicko
prøvde å fortelle meg i Boni.
Holdningskapende for å stoppe kjønnslemlestelse av jente er noe
av det mest krevende i resultatanalyser. Hvis barna er 0-2 år når inngrepet
skjer, slik det er mange steder i Mali, kan man etter fem års prosjekt i beste
fall kun si noe om hvorvidt praksisen har stoppet midlertidig. Når jentene har
giftet seg og fått barn vil vi kunne si om vi har lykkes eller ei. Det betyr
ikke at vi ikke lykkes, men at vi trenger tid både i arbeidet, og i
resultatvurderingen.
I Norge har de siste års resultatrapporter fra skolevesenet
blitt diskutert utallige ganger. Vi klarer ikke å bli enige om hvorvidt skolen
leverer gode resultater eller ikke. Hvor vanskelig er det ikke da å levere gode
og grundige rapporter i et område der det er relativt dårlig tilgang på
offentlig statistikk?
Sideeffekter. Like
viktig som de planlagte resultatene av et prosjekt, er de ikke-planlagte
sidevirkningene. Et enkelt lite prosjekt kan bidra til å endre holdninger og
skape et enormt sosialt engasjement som igjen har bidratt til stor endring.
Andre ganger kan de negative resultatene av prosjektet langt overskygge de
positive som at et godt utviklingstiltak bidrar til å øke konfliktnivået i
samfunnet betraktelig.
Sideeffekter kan være både positive og negative. Noen ganger
kan de langt overgå planene for prosjektet, slik at sideeffekten er viktigere
den planlagte effekten. I jakten for å presentere de gode resultatene står en i
fare for å underslå de negative sideeffektene av prosjektet. For å prøve å få
oversikt over sideeffektene ber NMS alle prosjekter om å gjøre rede for
sideeffektene i årsrapporten.
Utvikling tar tid å planlegge, gjennomføre, og resultatene
er ikke endelige før etter mange år.
Stabile rammevilkår.
Det er tidkrevende å bidra til å etablere grunnleggende demokratiske
strukturer, få tillit, og å arbeide med langsiktig holdningsskapende arbeid.
Det er imidlertid det som på lang sikt gir grunnlag for den beste samfunnsutviklingen
på landsbygda i Afrika. For å få til det trenger en langsiktige rammevilkår, og
et fokus på de gode resultatene framfor de raske. Det hadde videre vært
interessant og nyttig med en generasjonsevaluering for å synliggjøre resultatet
av forrige generasjons utviklingsarbeid.
Denne kronikken er tidligere publisert i Vårt Land 3.12.2012, og ligger på Verdidebatt.no
