Kongo - litt om rettsaker og litt om hekseri

«Øst er øst og vest er vest, og aldri skal de to møtes», skrev den indisk-britiske forfatteren og nobelprisvinneren Rudyard Kipling i diktet «Balladen om øst og vest» (1889). 

Når jeg hører, og følger med på rettssaken i Kongo har jeg en følelse av at det samme kunne vært sagt om forholdet mellom nord og sør.
For hele saken som har blitt rullet opp der Moland og French har stått i hovedrollen, med det kongolesiske militære rettsvesenet som den viktigste motpart, bærer preg av at to verdener møtes, og at de knapt forstår hverandre.

For hva er det egentlig som skjer? Hva har skjedd? Og hvem er skyldig i hva?
Svaret avhenger av hvilken rasjonalitet som brukes for å forklare, og av verdensbildet til den som beskriver.
I Kongo, som i Kamerun som jeg kjenner best, dør ingen uten at noen er skyld i dødsfallet. Du kan være skyld i et dødsfall på flere ulike måter. Du kan ha drevet med hekseri, med å tilkalle torden og regnåndene, eller begått et regelrett drap. Hekseri kan ha ulike former, og morderen kan ha gjort det enten med vitende og vilje, eller uten å vite om det, gjennom et svart øye el.l. Hvis morderen har drept med vitende å vilje, kan han enten ha gått til en trollmann som har kastet forbannelser, eller han har fått gift. Det finnes to typer gift, langtidsvirkende som bly, eller korttidsvirkende.
I tillegg til alt dette, bærer farsen preg av et maktspill, det har med penger å gjøre, og sannsynligvis er det en betydelig kolonikritikk i måten ting gjennomføres på. Og når utlendingene som kommer ikke engang kan fransk og ikke kan kle seg skikkelig, da fortjener de ikke respekt.
Det som er tragisk i hele saken er at afrikanske fengsler er farlige for de innsatte. Innsatte dør daglig av sykdom og sult. Mange er utsatt for den samme villkårligheten i domsavsigelsene som French, hver eneste dag.
Uansett er noen skyld i at Moland døde. En sekulær årsaksforklaring som at Moland har tatt selvmord er ikke, og vil aldri være en god nok forklaring på dødsfallet i et kongolesisk verdensbilde. For hva var årsaken til at han tok selvmord? Hadde noen kastet forbannelser? Og dessuten, hvis French ikke er skyldig, hvem er da skyldig i dødsfallet? Ledelsen i fengselet eller noen av de ansatte?

Eventyret om flodhesten og krokodillen

Krokodillene svømmer i elva, og flodhestene sover på sandbanken i morgensola

For lenge siden levde flodhesten på savannen sammen med de andre dyrene på land, og ikke i elva som nå. Den levde av blader og gras, og som dere vet, så spiser flodhester masse. En flodhest spiser 40 kg blader og gras i døgnet!  

En dag gikk flodhesten til Gud og ba om at han kunne få flytte ned i elva. “Der bor jo krokodillen”, innvendte Gud, “og han lever av fisken i elva. Hvis du flytter ned i elva vil det ikke bli noe fisk igjen til krokodillen, så mye som du spiser”. Flodhesten bedyret at den ikke ville røre fisken i elva. Tvert om skulle han stå opp om natta for å spise grass og blader på land om natta.  

Gud bestemte at krokodillen skulle være vitne på at flodhesten ikke spiste av fisken i elva, og godkjente at flodhesten flyttet fra savannen til elva. Det gikk en, to, tre netter, og etter den tredje natta kom krokodillen til Gud. Krokodillen fortalte at han og flodhesten var blitt gode venner, og at det slett ikke var blitt mindre fisk i elva. Tvert imot var det like mye fisk som før, og krokodillen bekreftet at flodhesten hver natt sto opp for å spise på land. 

Etter dette har flodhesten og krokodillen levd sammen fredelig i elva. Krokodillen lever av fisken, og flodhesten går hver natt opp av elva for å spise gras og blader på land. 

Eventyret ble fortalt meg i Kamerun, av en av guidene i nasjonalparken Benoué, mens vi sto på elvebredden og så på flodhestene og krokodillene i elva Benoué