Gratulerer med dagen!

I dag er Det Norske Misjonsselskap 170 år.

Les mer på www.nms.no

Hvis nissen flytter med på lasset

Det Norske Misjonsselskap (NMS) ikke ønsker å bidra til å hastedøpe mennesker. Vi bruker lang tid, gjerne mange år, fra en muslim viser interesse for kristen tro til vedkommende blir døpt og innlemmet formelt i kirken. NMS ønsker ikke å bidra til økt konflikt i lokalsamfunnet, og derfor føres det mange steder samtaler både med konvertitten og familien før vedkommende blir døpt.

Mandag denne uka ble det kjent at en norsk konvertitt til islam, med norske foreldre er kommet i medienes søkelys etter at han har gjennomgått terrortrening i Yemen.

Som kommentar til hendelsen sier Linda Alzaghari til VG at det tipper over for noen konvertitter fordi de opplever store omveltninger. ”De stopper å gjøre ting på dagen. De er ofte i konflikt med familien. De blir en del av utenforskapet, og søker da tilhørighet hos muslimske grupper”. Linda Alzaghari er daglig leder i tenketanken Minotenk. Hun konverterte selv til islam i 2005 (fra VG-nett, 27.6.2012).

Konfliktmakere. I en norsk folkesang synger vi om mannen som ville flytte, men som aldri ble kvitt nissen. Nissen hang med på lasset uansett hvor han fòr. Selv om kirken skal være et sted for ufullkomne mennesker, er det ikke nødvendigvis greit at kirken eller moskeen blir et samlingssted for konfliktmakere som ikke finner seg til rette noen steder. Det er en stor utfordring for mottagermenighetene av konvertitter å ta imot de ærlig søkende, og samtidig ikke ukritisk ta imot konfliktmakerne. Jeg vil tro at dette er et tema også blant muslimske lærde i Norge, på samme måte som vi som arbeider med kristen misjon diskuterer dette.

Samtidig er det en rekke mennesker som etter lang tids ærlig søking ender med å skifte tro eller konfesjon. En av disse ærlige søkende var broder Arnfinn Haram, som gikk fra å være en konservativ lavkirkelig teolog og prest i Den norske kirke, til å melde overgang til den katolske kirken. Han ble gravlagt i sist uke under et stort oppmøte av kirke- og organisasjonsledere fra alle leire. Begravelsen ble et vitnesbyrd om kirkens enhet fra en av Norges mest kjente konvertitter.

Ikke hastedøpe. Når en starter misjon på et nytt sted, er det ikke sjelden at de som først nærmer seg misjonærene er folk som strever med å finne seg til rette i eget samfunn. For kirken er dette en stor utfordring fordi vi er kalt til å forkynne for de som står utenfor samfunnet. De fattige og marginaliserte har alltid vært en viktig målgruppe for kirkelig arbeid. Samtidig er det en utfordring hvis de første medlemmene av menigheten blir mennesker som er i konflikt med samfunnet de kommer fra.

Dette, og at noen kan ønske å konvertere til kristen tro av bekvemmelighetshensyn, resulterer i at Det Norske Misjonsselskap (NMS) ikke ønsker å bidra til å hastedøpe mennesker. Vi bruker lang tid, gjerne mange år, fra en muslim viser interesse for kristen tro til vedkommende blir døpt og innlemmet formelt i kirken. NMS ønsker ikke å bidra til økt konflikt i lokalsamfunnet, og derfor føres det mange steder samtaler både med konvertitten og familien før vedkommende blir døpt. For selv om mange kristne opplever forfølgelse i muslimske land, er det ikke et poeng å bidra til å øke polariseringen og konfliktene mellom kristne og muslimer.

Det er knyttet sterke sanksjoner til å konvertere fra islam til kristendom. Noen land praktiserer dødsstraff eller fengselsstraff mot konvertering. Minst like farlig er det når familien tar saken i egne hender og straffer familiemedlemmet som forlater islam, og det er ikke noe man kan ta lett på som misjonsorganisasjon eller kirke.

Respektfull. NMS arbeider gjennom kirker og kirkelige organisasjoner i hele verden innenfor de tre programmene Budskap, Bistand og Bygging. I Policydokumentet om muslimmisjon for Det Norske Misjonsselskap (www.nms.no) fra 1994 uttrykkes det et ønske om at mennesker skal bli kristne gjennom en fredelig og respektfull dialog. ”Do no Harm”, som er en konfliktforebyggende metodikk, brukes også i dette arbeidet. NMS var derfor aktiv deltager i arbeidet med å utvikle en Codes of conduct for misjon, initiert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som del av dette engasjementet.

Debattinnlegget ble publisert i Vårt Land fredag, 29.6.2012, og på Verdidebatt senere samme dag.

Studiepermisjon

Jippi!
I dag har jeg fått innvilget studiepermisjon fra midten av august. Skal få lov til å skrive endel. Det betyr at det kommer mer på bloggen framover.

Endelig ei jente!

Jeg kjente ei jente som het Endelig!. Ja, hun het ikke Endelig!, men navnet hennes betyr det.
Endelig! er et navn som ofte brukes på ei etterlengtet jente som kommer etter en rekke gutter i søskenflokken.

Endelig! var lillesøster med seks eldre brødre. Mora hennes fortalte meg at hun så gjerne ønsket seg ei datter. Derfor fikk hun det ene barnet etter det andre, i håp om at det snart skulle komme ei jente, men det kom bare gutter.

Mora fikk en drøm, slik gravide kvinner ofte får i begynnelsen av svangerskapet. Hun fikk en drøm om ei jente som var kullsvart, og hun svarte: "Endelig! Jeg vil ha henne likevel, uansett om hun er helt svart, vil jeg ha denne jenta". Og hun fikk jenta, og jenta var helt svart. Og hun fikk navnet Endelig! fordi mora var så glad for å få ei jente, selv om hun var svart, sa hun.

Endelig! hadde en drøm om å bli journalist, og gikk på universitetet da hun ble syk.
Hun døde av kreft for noen år siden, 22 år gammel, og mora sørger fremdeles.

En liten andakt på en tung dag

Jeg hadde andakt på Misjonshøyskolen idag. Her er teksten, og noen ord jeg delte etter det.

Dagens tekst er hentet fra Esekiel 34.

11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.

Vi er for tiden vitne til rettssaken etter den 22. juli. Ungdommer som ble jaget som fritt vilt. Bombe-eksplosjon. Hat.

Vi er også vitne til en forferdelig situasjon i Mali, i Syria, og i Sør-Sudan, der mennesker tvinges på flukt.
NMS sitt arbeid i Mali er hardt rammet av borgerkrigen og sultkatastrofen. I sist uke snakket jeg med en som hadde flyktet ut fra Douentza, som er en av byene der det inntil nylig var misjonærer. Nå er byen tom. Nesten tom for mennesker. Helt tom for mat. Og helt tom for medisiner og helsepersonell. Daglig er det raid fra rebeller som holder til ikke langt unna.
NMS arbeider i Mopti region, som grenser opp mot de tre nordlige provinsene som er tatt av touareg-geriljaen, tett fulgt av salafister.

Teksten for idag er trassig. For hvordan kan man snakke om grønne enger i en verden preget av ondskap, av sorg, og av nød?

Jeg vil gjete sauene mine, og la dem hvile, sier Herren Gud. På frodige enger. Jeg vil lete opp de bortkomne, og hele (to heal) dem. Dette er kirkens kall. Oppstandelsen vitner om dette, at Jesus vant over døden, og over ondskapen. Vårt kall å samtidig arbeide for å hele (to heal) mennesker, samtidig som vi tror at én dag skal rettferdigheten seire. En dag skal vi alle få frihet og rettferd, og Gud skal ta et oppgjør med ondskapen. Gud skal bringe rett, og reise opp de undertrykte.

Andakt Misjonshøyskolen, 19.4.2012