Tea time

Jeg kommer gjerne i te-selskap hvis noen vil invitere meg. For øvrig er kaffe lik-så-godt, i alle fall arabisk kaffe.

Dette er et kjempefint initiativ fra landets muslimer, og jeg ønsker lykke til!

Sammendrag av likt og ulikt med fokus på naturressursforvaltning

Nå har jeg skrevet litt laust og fast i denne bloggen siden begynnelsen av november. Jeg setter veldig pris på innspill og kommentarer i forhold til mangler, feil, eller endog potensiale for forbedringer.

Jeg håper framover å dykke mer grunnleggende inn i temaet naturressursforvaltning. NMS støtter et prosjekt i Mali der vi arbeider med å finne løsninger for lokalbefolkningen i forhold til forvaltningen av naturressurser i konfliktene mellom nomader og halvnomader, fastboende bønder og utlendinger/byfolk som gjør krav på land enten til beite eller andre formål.

Som et a propos til denne debatten har jeg tenkt artikkelen om Flyktningesituasjonen i Kamerun.

Migrasjonene i Afrika er for tiden omfattende som følge av sikkerhetssituasjonen (krig, uro), ørkenspredning, skoghogst og befolkningsvekst. Vi har fulgt nyhetssakene fra Nigeria knyttet til konflikter mellom fastboende og nomader, men det som skiller Kamerun og Nigeria er ikke annet enn at Kameruns stat slår ned på voldelige opprør i større grad enn det Nigeria gjør. Ellers er problemene på "bakken" de samme, nemlig at områder som tidligere var tilgjengelige for nomader, nå fylles opp av bønder og større inngjærede rancher, eller byfolks kveg.

Jeg har skrevet en liten introduksjon til temaet naturressursforvaltning, som er tenkt som en utgangspunkt for å ha en grunnleggende basis å kunne referere til.

Et lite presentasjon av prosjektet i Mali har jeg gitt gjennom teksten om landsbysjef Boureima Dicko i Boni.

Flyktninger i Kamerun

Kamerun er et av de landene i verden som mottar mest flyktninger. Som er relativt fredelig stat, om ikke annet så med et politi- og militærvesen som er effektivt, så klarer Kamerun å slå ned på omfattende vold. Den negative siden av dette er at mistenkte voldsmenn og landeveisrøvere skytes uten lov og dom.

Flyktningene fra Biafra og Tchad på 70- og 80-tallet
I løpet av min barndom på 70-80-tallet var flyktninger noe vi vendte oss til. Tchad var i borgerkrig og rammet av flere sultkatastrofer, og bølgene med flyktninger var store. De bosatte seg. Fikk jobb. Og innimellom hadde Kamerun rassiaer der de transporterte lastebiler med flyktninger uten oppholdspapirer tilbake til Tchad. Noen uker og måneder senere kunne man igjen se dem i gatene.

Under sultkatastrofene på 70- og 80-tallet kom det nomader fra Niger helt sør til oss på Savannen. De bodde noen år til de hadde samlet nok kveg og kunne returnere til området rundt Tchadsjøen
Under Biafrakrigen kom Nigerianerne. Noen er reist tilbake, og mange er fortsatt i Kamerun. For ikke lenge siden så jeg en amerikansk film om en flukt fra Nigeria til Kamerun der Kamerun ble fremstilt omtrent som himmelen.

Flyktninger fra Nigeria, Rwanda, Kongo, RCA i dag
De siste årene er det kommet flyktninger fra Nigeria, Rwanda, Kongo Brazzaville, RCA (Den sentralafrikanske republikk). Situasjonen i Tchad har bedret seg etter at de fant gass. Nigerianerne kommer i etter konfliktene som startet mellom nomader og bønder, og som har eskalert til en konflikt også mellom kristne (bønder) og muslimer (nomader).

Rwanderne er godt integrert i byene, og lever i dag et hederlig og respektabelt liv.

Etter at de klarte å jage Lord Resistance Army ut av Uganda, har denne bevegelsen spredt seg, og de driver aktivt med barnekidnappinger blant annet i RCA, Kongo Brazzaville, Kongo Kinshasa og i Tchad. Mange ofre for barnekidnappingene flykter, og på et tidspunkt i 2008 kom det 50.000 nomader fra RCA til Kamerun. De kom etter å ha mistet både barn og kveg fordi kveget var brukt som løsepenger for å få kidnappede barn tilbake. De kom uten noe annet enn det de sto og gikk i. Og de ble tatt imot. Ikke med store hjelpepakker, men med litt hjelp fra innsamlinger i lokale menigheter og folk rundt, FN kom, og det ble etablert leir.

Klimaflyktninger
Klimaflytningene fra området rundt Tchadsjøen migrerer sørover til savannen fordi ørkenen sprer seg, og folk fra skogen i sør som migrerer nordover når skogen hogges og livsgrunnlaget fjernes.

Situasjonen er krevende fordi alle flyktninger trenger jobb, jord å dyrke, og et hus å bo i. De trenger infrastruktur som brønner, skoler og helsetilbud, og dette burde ha vært en prioritert oppgave for myndighetene. Kameruns myndigheter gir dem ikke noe gratis, men de får være der, de kan få jord, og de sørger for sikkerhet, som når alt kommer til alt, kanskje er det viktigste,

Hva nå, Elfenbenskysten?

Norge er svært bekymret over utviklingen i Elfenbenskysten, skriver Utenriksdepartementet. Det er jeg også.
Hovedstaden Abidjan var på mange måter Afrikas Paris. Ivoirianerne er utdannede, de besitter mange ressurser. Nå er de, som var blant de rikeste landene i Afrika, i et delt land i dyp konflikt.

En ting som er helt sikkert, er at det er mange interessenter i denne konflikten. Spørsmålet er hvem som bidrar med penger og ressurser til de ulike partene, og hvilke gjenytelser de forventer å få. Dette er det virkelige spørsmålet.

Kom med innspill i kommentarfeltet. Hva er problemet? Hvordan kan det løses?

Women empowerment – å styrke kvinners rettigheter, Etiopia

Denne artikkelen skrev jeg til NMS sin nettside i dag, og her kommer den sammen med litt flere bilder.

« Vi også ønsker å ha et women empowerment-prosjekt ». Women empowerment er et prosjekt for å styrke kvinners rettigheter i kirken og i samfunnet. Spørsmålene møtte oss da programleder Anne Karin Kristensen, misjonær Silje Lunden Gotehus, representant Klaus-Christian Küspert og undertegnede var på besøk i fem av synodene i Vest-Etiopia i november.

Kvinner i en spare- og lånegruppe.

Vest-synoden i Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesu (EECMY), med hovedkontor i Bodji, har arbeidet med problemstillinger knyttet til kvinners rettigheter i mange år.

NMS støttet først et prosjekt for å opprette kvinneklasse på bibelskolen i Mendi. De startet å kurse kvinner, men fant at de trengte en bredere tilnærming: Kjønn handler nemlig om både kvinner og menn, og for å få til endring, trenger en et godt samspill mellom kvinner og menn. Etiopia er et mannsdominert samfunn der kvinner mange steder sees på som annenrangs borgere. Vold mot kvinner i form av voldtekter, tvungne og tidlige ekteskap, omskjæring og fysisk vold er vanlig. I møter på synodekontorene er bare unntaksvis kvinner med på møtene.

Vi besøkte en landsby som hadde satt seg som mål å få et mer likestilt samfunn.

Nå vil altså flere synoder arbeide med å styrke kvinners rettigheter. Etter å ha arbeidet med prosjektet Women empowerment siden høsten 2006, har vest-synoden allerede opparbeidet seg en betydelig kompetanse. Det er viktig å ta lærdom av denne, men samtidig må det foregå en dialog i hver synode. Styrkede kvinnerettigheter handler nemlig om at kvinnene i større grad skal ha innflytelse i styrer og råd, at de blir spurt og lyttet til, at kvinneavdelingen skal ha et budsjett med penger som de kan disponere. For å få dette til, må mange menn gi fra seg makt. Vi ser nå at flere og flere får øynene opp for fordelene ved at kvinnene blir mer likestilte. Dette er spennende.

Fra 2011 kommer derfor NMS til å støtte planleggingen av aktiviteter for å styrke kvinners rettigheter i flere synoder. Erfaring tilsier at det tar tid å finne fram til enighet, men at dialog er det beste virkemiddelet for å få gode og varige endringer.