Biogass og teknologioverføring mellom Kina og Madagaskar

Jeg har en forkjærlighet for alternativ energi. Og biogass laget av husdyrmøkk og kloakk er noe av det mest fasinerende.

Kokeplater som bruker metangass fra biogasstanken.

Tank under bygging. Oppå her skal doen være.

Koblingsboks på kjøkkenet.

Gloria (ZhongFei) demonstrerer gassledninger fra tanken. 

Altså, man tager et utedo, og gjerne møkka fra et par griser i tillegg, og leder kloakken ned i en stor rund tank. Kloakken avgir metangass som er en klimagass, er brennbar, er luktfri, og som er det samme som brukes på gasskomfyrer. Man leder altså gassen i ledninger inn på kjøkkenet og bruker den til matlaging.
Når kloakken er blitt til gjødsel, ledes den over til en ny tank, som bonden kan finne gjødsel i. Denne gjødselen er ren, etter prosessen i tanken, og luktfri, men har ikke mistet egenskapene som gjødsel.

Hva er så effekten?

- Det går mindre ved til matlaging. Skogforvalterne rapporterer at de i løpet av få år ser endringer i skogen. Mer skog, altså, som er bra for klimaet, for å forhindre erosjon, osv.
- Kvinnene, som hadde jobb med å hente ved, får frigjort mye tid. Denne tiden brukes til å få opplæring i inntektsbringende aktiviteter.
- God kompost er bra for avlingene og matproduksjonen.
Altså en vinn-vinn-situasjon for bonden og for miljøet.

Kompetanseoverføring fra Kina til Madagaskar

NMS har startet et prosjekt i samarbeid mellom Den lutherske kirken på Madagaskar (FLM) og Amity Foundation, som er en frivillig organisasjon startet av Tre-selvkirken i Kina, for å overføre denne teknologien fra Kina til Madagaskar.
Dette er veldig spennende. Det har vært flere spennende møter mellom kinesere og gassere på prosjektnivå med sang, dans og nye vennskap, samtaler om religion, og gudstjenestegang.
Kinesiske myndigheter har møtt opp og engasjert seg, men da denne avtalen er mellom frivillige organisasjoner, vil det ikke ligge noen økonomiske incentiver for dem i dette.
Det er mange utfordringer. En av de største er at det på Madagaskar er tabu mange steder å samle skit. Det er altså vanskelig med doer, og enda verre for bøndene å bruke komposten fra mennesker på åkrene. De vil starte med grisemøkk og kumøkk. Gasserne driver mye med griseoppdrett, og har mye melkekyr. De første anleggene skal bygges på jordbruksskoler.
I Kina sponser lokale myndigheter biogassanleggene med ca 50 %. Bøndene dekker 27 %, og prosjektet 23 %. Dette er en utfordring på Madagaskar fordi bøndene der er langt fattigere enn i Kina, og fordi staten på Madagaskar ikke dekker slikt. Dette medfører en utfordring på kostnadssiden. Vi hadde håpet å kunne bruke lokalprodusert murstein, men de er ikke sterke nok, noe som også er prisdrivende.
Skal vi så gi opp? Nei. For bonden får gratis gjødsel, og gratis kokegass. Denne effekten er verdt mye. Forhåpentligvis vil mange gassiske bønder skjønne det etter hvert.

Les mer om hvordan dette går på bloggene til Stine H. Pedersen på Madagaskar, og en Prosjektblogg i Kina. 

I NMS betaler vi våre klimakvoter på alle flyreiser til dette prosjektet. Les mer her