Om meg

Bildet mitt
Arbeider med kirkelig bistand og organisasjonsutvikling i NMS. Sosialantropolog. Flerkulturell. Gift trebarnsmor. Synspunktene i bloggen er mine egne, og jeg står selv ansvarlig for dem. Jeg setter pris på kommentarer, uenigheter, saklige feil, referanser, eller hilsener i kommentarfeltet.

11. sep. 2014

Skjer det noe?

Flybanen i Marolambo
Det var med en betydelig nysgjerrighet jeg fløy til Marolambo, Madagaskar, med kolleger i Den gassisk-lutherske kirken (MLC) og Det Norske Misjonsselskap (NMS). For å komme dit må en enten reise med småfly (MAF), gå, eller humpe på veien i 2-5 dager. Kommunen Marolambo har 15.000 innbyggere, og ligger i fjellandet mellom Antsirabe og østkysten. Synoden, eller bispedømmet, består av 8 distrikter og 346 menigheter.
Vi blir møtt av en rekke frivillige som i samarbeid med kirkens integrerte utviklingsprogram (MIRD), arbeider i sitt nærmiljø for å få til utvikling innenfor utdanning, helse, jordbruk og husdyrhold, kjønn og miljø. Ved å lære opp frivillige og bidra til at de etablerer lokale komitéer og utvalg, er målet at majoriteten av de frivillige vil kunne fortsette aktivitetene etter at prosjektet trekker seg ut. På denne måten drives åtte felleskjøp for innsatsvarer til landbruket, vaksinasjoner av mindre og større dyr, alfabetisering og helsekomiteer. Det bygges brønner og skogbevaring blir satt på dagsorden. Likestilling mellom kjønnene er en del av undervisningen, og de frivillige forteller at både menn og kvinner setter pris på mer likestilling i hjemmet. Det legges vinn på de positive konsekvensene med likestilling. Vi traff både menn og kvinner som gav uttrykk for at de satte pris på et mer likestilt familieliv. Selv om det er kirken som står bak, er det viktig at hele lokalsamfunnet får del i prosjektet, forteller staben oss.
Jordbruk er et viktig satsningsområde i området, men teknikkene som brukes ved risdyrkning gir svært dårlige avlinger. Prosjektet bidrar med undervisning. De lærer opp bøndene til å plante ut risen tidligere, og å sette de små risplantene på rette rader. Det har ført til at avlingene har økt fra 1 til 2,1 tonn per HA. Nå er ikke det spesielt mye, men det gir en betydelig bedring av levekårene for den enkelte familie. Dyrkingsarealet er også økt med 62 HA gjennom å bidra til å bygge ut irrigasjonssystemer. Mange bønder som tidligere bare fikk avling en gang i året, kan nå høste to ganger i året. Bøndene får også opplæring i å dyrke grønnsaker, noe som har ført til at importen av grønnsaker til området er redusert. Kornbanker bidrar også til å redusere bøndenes sårbarhet.
«Er det nok mat nå til hele året?», spurte jeg, og fikk til svar at selv om bonden hadde doblet risproduksjonen så var det fremdeles tøft i vårknipa. Dagen etter er vi på gudstjeneste i en fullstappet kirke, og ser en menighet bestående både av svært fattige mennesker og mer velstående som byr over hverandre under auksjonen. Livet er tøft for mange. 
NMS har vært med på å bygge ut biblioteker på skolene.
Madagaskar leverte sin siste rapport om Millenniumsmålene i 2010. I den står det at barnedødeligheten i forbindelse med fødsel og det første leveåret, er redusert med 48 % i perioden. Samtidig bekrefter rapporten at situasjonen generelt er blitt verre på nasjonalt nivå siden kuppet i 2009. Skoledeltagelsen økte fram til 2009, men har falt etter den tid, spesielt blant jenter. Fattigdommen har økt, og urskogen er truet av aggressiv hogst. En interimsregjering har styrt landet siden kuppet i januar 2009. Våren 2014 var det valg, og en ny regjering har startet å arbeide. Det blir spennende å se resultatet av dette.  
Den gassisk-lutherske kirken på Madagaskar (MLC) har, med sine 3,5 millioner satt i gang med et omfattende mobiliseringsarbeid for utvikling. De kaller strukturen for FANILO, som på samme tid betyr både lys, og kirkens utviklingsarbeid. Siden 2002 har kirken vedtatt sin egen utviklingsfilosofi, og etablert utviklingskomiteer på nasjonalt nivå, i 22 synoder, på distriktsnivå, og på menighetsnivå.

Parallelt med dette har kirken samlet en rekke av sine integrerte utviklingsprosjekter i programmet MIRD som får støtte av Norad gjennom Digni og NMS. De siste fem årene fra 2009-13 har MIRD arbeidet sammen med over 1000 frivillige. Befolkningen har definert sine egne behov. Dermed er motivasjonen stor for å bidra til å bedre levekårene lokalt. Dette lykkes de med på tross av enorme utfordringer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar