Erosjon, termitter og matvareproduksjon i Vest-Etiopia

Jan Arild Snoen skriver i dag i Minerva at spesielt NGO'enes (de frivillige organisasjonenes) innsats i Afrika har bidratt til å begrense jordbruksutviklingen. I det store og hele er jeg dessverre enig i denne påstanden. Jeg er ikke enig i at alt dette er NGO'enes skyld, for myndighetene er tross alt de viktigste aktørene. Dessuten påvirker eksterne aktører som rike afrikanere og utlendinger vel så mye. Den reduserte matvareproduksjonen i Afrika, som Jan Arild Snoen skriver om, er like fullt et et stort problem. Manglende bruk av hardføre sorter, funksjonell teknologi, og kunstgjødsel, er noen av problemene.
Jeg vil her komme dokumentere noe av det som skjer i Wollega, Oromia, i Etiopia.

Silje og Aslak beskriver her om noe av det som skjer på samme fronten i Nonno Integrated Rural Development Project i Vest-Etiopia. På ambassadens hjemmeside ligger følgende artikkel om samme prosjekt.

Den vestlige delen av Oromia, Wollega, i Vest-Etiopia har vært kjent som Etiopias kornkammer. Med stor produksjon av teff og hirse, har de på mange måter blitt neglisjert. I løpet av de siste årene er imidlertid situasjonen blitt alvorlig forverret. Stor migrasjon til Wollega og befolkningsvekst har ført til overbeite og utarming av jorda. Siste ledd i kjeden er at termitter har angrepet resten av hummusen, og har ført til  at mange bønder ikke får avlinger i det hele tatt. Erosjon forsterker problemene.

Jens Bernt Aune og Trygve Berg ved Noragric, skrev i 2009 studien "The environment and Developmement Link in BN-funded Projects". der prosjektet under blir beskrevet.

Jeg har tatt noen bilder og sammenlignet nydyrket mark i Dabbus-deltaet, en av sideelvene til Nilen, med ødelagt jordbruksjord. De 2-3 første bildene viser hvordan nydyrkede områder ser ut, og rett oppi bakken ser det ut som på bilde 4 og 5. Dette området så ut som de første bildene for under 5 år siden. Nå ser det nærmest ut som ørken.

På det siste bildet ser vi hvordan toppene er røde, noe som tyder på at all hummusen i jorda er borte. Jeg gjør oppmerksom på at bildene er tatt i slutten av regntida, og at det regner rikelig i området. Det er altså ikke mangelen på regn som er problemet. Det mest alvorlige er at dette ikke gjelder et lite område, men store områder. For NMS og Mekane Yesu er det også bekymringsfullt at så få organisasjoner og instanser er til stede for å gjøre noe med problemet. Lokale myndigheter støtter arbeidet som best de kan, men også deres ressurser er begrensede.

Hva må så til?

Prosjektene NMS støtter har satt inn flere enkle tiltak som har hatt stor effekt. For det første graves det grøfter, slik det kan sees på bildet under. På kanten av grøften plantes det gras som kan brukes til oljeproduksjon. Dette binder jorda, og sikrer at vannet renner ned i jorda og bløter røttene på plantene i stedet for å renne vekk og lage erosjon. På bildet over ser vi hvordan vannveiene tar med seg jorda.

Grøfter graves også for å drepe termitter. Termittene angripes med grøfter (de drukner når det regner og grøften fylles med vann), dronningen letes opp og drepes, og det brukes gift for å drepe dem.
Ved siden av dette læres bøndene opp til kompostering, de får hjelp til å ta i bruk forbedrede sorter og de får tilgang til kunstgjødsel. Et av problemene med kunstgjødsel er at investeringen er så stor at bøndene ikke har råd til å kjøpe kunstgjødsel.

Åkeren til bonden på bildet under gav ingen avling bare 2-3 år tilbake. På bildene ser vi avlingen i år. Han står på bunnen av grøften han har gravd. I år gravde han 580 meter med grøft. Prosjektet, i dette tilfellet Bikilial Integrated rural development project (BIRDP) har valgt å lære opp enkeltbønder, for at disse igjen skal bli til inspirasjon for naboene sine. Vi ser at denne strategien lykkes, men innsatsmidlene er dessverre altfor små.

Kompost

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en av to støttepartnere til EECMY-DASSC (Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesu- utviklingsorganisasjon) i Vest-Etiopia.