Det er lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen. Det har rett og slett sammenheng med at jeg har vært syk. Fikk malaria først og så lungebetennelse.
I går slo jeg imidlertid til og kjøpte et halvt grisehode som ble lagt i vann, utbenet etter beste evne, kokt, beskåret, krydret, trekt en gang til, og så lagt i press. Forhåpentligvis smaker den nå som julesylte. Dessverre ble det ikke tatt bilder, men skal prøve å få et bilde av sylta senere i dag. Har for øvrig konkludert med at neste gang, hvis det blir noen neste julesylte, blir det med ribbe og gelantin, for maken til griseri skal man lete lenge etter.
Til poenget: Mangler du julepresang til noen du er glad i, som er opptatt av miljø, eller bare har god humoristisk sans: En klimagris er tingen.
For å si det med grisen: Selv gamle griser trenger kjærlighet...
(uff, dette ble noe griseri)
Hvis du lurer litt mer seriøst på hva dette prosjektet er, så funker (forhåpentligvis) denne linken til årsrapporten for prosjektet. Målgruppen er minoritesbefolkning i Hunan provins, Kina.
Om meg
- Ragnhild Mestad
- Arbeider med kirkelig bistand og organisasjonsutvikling i NMS. Sosialantropolog. Flerkulturell. Gift trebarnsmor. Synspunktene i bloggen er mine egne, og jeg står selv ansvarlig for dem. Jeg setter pris på kommentarer, uenigheter, saklige feil, referanser, eller hilsener i kommentarfeltet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar