Hva må til for å skape utvikling?

Denne artikkelen skrev jeg til NMS sin internettside i februar 2009. Fant ut at den godt kunne gjentas, sammenlignet med teksten om naturressursforvaltning.

Hva må til for å skape utvikling, spør mange seg. Hva må til for å utrydde fattigdom? Utviklingsminister Erik Solheim snakket varmt om NMS’s engasjement i Mali på NMS’s generalforsamlingen etter å ha besøkt prosjektet for snart ett år siden.

Landsbyutviklingsprosjektene NMS har støttet i Mali siden 1992, har hatt et sterkt fokus på å styrke lokaldemokratiet. Før prosjektet går inn i en landsby, har de allmøte. På allmøte blir det valgt en utviklingskomité. Den skal være representativ, bestående av alle samfunnslag og med både kvinner og menn. Mali er av mange karakterisert som et kastesamfunn bestående av nomader, halvnomader, fiskere, bønder og håndverkere, slaver og adelige slaveeiere. Etter de store sultkatastrofene på 80- og 90-tallet er dette systemet betydelig svekket, men like fullt er det store forskjeller mellom folk.

Landsbykomiteen får grunnleggende opplæring i demokrati, og landsbyen diskuterer hva som må til for å få utvikling. På bakgrunn av dette har prosjektet jobbet med alfabetisering av kvinner og menn, primærhelse gjennom å kurse fødselshjelpere i landsbyene, og sørge for tilgang til vaksiner for barn og unge kvinner, og gjennom å sikre rent vann. I tillegg er det blitt etablert kornbanker med kornkomiteer i kjølvannet av sultkatastrofen i 2005.

Integrert landsbyutvikling i kommunen Haire og Konna, region Mopti i Mali, har nå fullført et femårig prosjekt, i tråd med planene. Sluttrapporten, og evalueringen som kom for ett år siden dokumenterer en svært høy måloppnåelse.

Sluttrapporten rapporterer at 73 % av befolkningen på 19.000 i 39 landsbyer nå har tilgang på rent vann. Da prosjektet startet i de to kommunene Haire og Konna for fem år siden var det kun 25 % av innbyggerne i dette området som hadde tilgang på rent vann. Arbeidet er gjort gjennom å grave 16 vide brønner og tre pumpebrønner. Det er etablert 16 funksjonelle vannkomiteer som har ansvar for å forvalte vannet. Dette samsvarer med det norske systemet med lokale vannverk. Landsbyene betaler 10 % egenandel i tillegg til dugnadsarbeid for å grave og bære (sand og stein).

36 landsbyer har hatt grunnleggende lese- og skrivopplæring. 940 tidligere analfabeter, hvorav 408 er kvinner, har i løpet av femårsperioden lært å lese, skrive og regne. Det er bygd opp og utstyrt elleve alfabetiseringssentra, og 31 personer har fått opplæring som kursholdere. Strukturen som er bygd opp både gjennom kursholdere, alfabetiseringssentra og komiteer, er med på å sikre bærekraften i prosjektet.

Som en konsekvens av arbeidet med å kurse kvinner som blir brukt som fødselshjelpere i landsbyene, har over 1600 fødsler blitt assistert, og over 1000 kvinner er blitt henvist til sykehus for svangerskapskontroll. Fram til nå har over 500 barn fått fødselsattester som resultat av kursingen av fødselshjelperne. Det er ventet at flere barn vil få attester når de kommer i skolealder. Det er bare de barna som har fødselsattest som kan innskrives på skolen, få barnetrygd, få pass, osv. Ved å gi de fødende en enkel dokumentasjon på tidspunktet for fødselen, kan også barn født i avsidesliggende landsbyer få fødselsattest.

Et nytt integrert prosjekt i region Mopti er i oppstartfasen. Metodikken i det nye prosjektet baserer seg på metodikken som er utviklet siden 1992. Det nye prosjektet skal ha fokus på to områder: kvinners rettigheter og miljøvennlig forvaltning av naturressursene i området.